Kom nærmere

Fortellinger fra virkeligheten

En videoserie om å ha spiseforstyrrelser

- og hvordan de nærmeste opplever det

I dette læringsprogrammet ønsker vi å gi en dypere forståelse av hva spiseforstyrrelser er og hvordan pårørenderollen kan være. Gjennom programmet møter du 10 ulike personer som deler sine erfaringer, enten direkte med sykdommen, eller sin erfaring som pårørende. Det er også mulig å gå direkte til våre hovedtemaer, som berører aktuell informasjon for pårørende. Læringsprogrammet kan i høyeste grad også være relevant for fagpersoner og personer som selv har en spiseforstyrrelse.

Tema

Spiseforstyrrelse

Å vise sin bekymring

Spiseforstyrrelser i hverdagen

Pårørendes rolle

Behandling

Å bli frisk

Møt disse menneskene og kom nærmere på deres historier

ANNE

mor

HEIDI

datter

MARI

søster

MARIUS

egenerfaring

MARIUS

egenerfaring

TEMA : Spiseforstyrrelse

GRENSEN MELLOM FRISK OG SYK

Ofte starter en spiseforstyrrelse med et ønske om å gjøre noe bra for seg selv, der bruk av mat eller fravær av mat gir en mestringsfølelse. Veien fra et normalt forhold til mat og kropp til det å ha utviklet en spiseforstyrrelse kjennetegnes ofte av diffuse overganger, hvor problemene med tiden griper om seg og forverres litt etter litt. Ofte er disse overgangene lite merkbare for en selv, noen ganger også for omgivelsene. Vi sier at en har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger alt annet og forringer livskvaliteten.

TEMA : Spiseforstyrrelse

Kort om ulike uttrykk

Felles for alle spiseforstyrrelser er bruken av mat og/eller trening for å mestre følelsesmessige utfordringer. Det er imidlertid ulike måter en spiseforstyrrelse kan komme til uttrykk på. Spiseforstyrrelser deles ofte inn i tre hovedgrupper: anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Det er viktig å presisere at diagnoser er ment som et medisinsk verktøy og at mange ikke vil kjenne seg igjen i de «rene» diagnosene. . Det er ikke uvanlig å «vandre» mellom diagnoser eller å ha en kombinasjon av flere uttrykk på samme tid.

TEMA : Spiseforstyrrelse

ÅRSAKER

Årsaken til at noen utvikler en spiseforstyrrelse, kan være svært sammensatt. Noen faktorer er imidlertid kjent. Vi snakker gjerne om disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer Disponerende faktorer kan for eksempel være arv, traumer eller kulturelle forhold som slankepress og skjønnhetsidealer. Utløsende faktorer kan være store endringer, tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Vedlikeholdende faktorer kan være at en opplever nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av mestring eller at indre uro og negative følelser dempes.

TEMA : Spiseforstyrrelse

Skadevirkninger

Alle former for spiseforstyrrelser kan gi skadevirkninger, både fysisk, psykisk og sosialt. Fysiske skadevirkninger kan være blant annet mangelsykdommer, svekket immunforsvar, væske- og elektrolyttforstyrrelser og skader på tenner. Det er likevel viktig å presisere at kroppsfunksjonene som regel vil normaliseres når spiseforstyrrelsessymptomene forsvinner. Det er også viktig å være bevisst på de psykiske og sosiale skadevirkningene. Depresjon og angst er regnet som følgesvenner til spiseforstyrrelser, og isolasjon og tilbaketrekning kan føre til at det sosiale blir skadelidende

TEMA : Spiseforstyrrelse

AMBIVALENS

Ambivalens er et uttrykk for de motstridende følelsene man ofte ser hos dem som har en spiseforstyrrelse. På den ene siden ønsker en å bli fri fra alt det negative som spiseforstyrrelsen medfører, mens en på den andre siden opplever både mestring og trygghet i sykdommen. En kan derfor fort skifte mellom et ønske om å bli frisk og et ønske om å holde fast på spiseforstyrrelsen. En har gjerne tanker som: «Hvem er jeg uten spiseforstyrrelsen?» eller: «Hva skal jeg erstatte spiseforstyrrelsen med?». Ambivalens bidrar til at tilfriskning kan innebære både fremgang og perioder med tilbakefall og/eller stagnasjon.

TEMA : Å vise sin bekymring

Bekymringssamtalen

Når man skal uttrykke sin bekymring kan det være lurt å ha fokus på hvordan den berørte har det. Ofte vil man ha lagt merke til flere ting enn endringer knyttet til mat og vekt. Har humøret endret seg? Har det sosiale endret seg? Legg vekt på disse tingene fremfor å kommentere vekt og mat. Si f.eks.: «Jeg har lagt merke til at du er mye lei deg for tiden, og at du er mye for deg selv. Dette bekymrer meg, og jeg lurer på hvordan du har det. » heller enn «Du spiser altfor lite» eller «Nå må du passe på vekten din». Det å bli møtt med en påstand kan ofte føre til at den syke går i forsvar og ikke ønsker å fortsette dialogen.

TEMA : Å vise sin bekymring

Håndtere avvisning

For mange vil en spiseforstyrrelse i starten oppleves som noe positivt og som en mestringsmekanisme. Vær derfor klar over at en kan bli avvist de første gangene en tar opp sin bekymring. Vedkommende kan reagere med sinne, bli lei seg, frustrert, oppgitt eller bagatellisere problemet. Dette er alle normale reaksjoner. Ved avvisning kan du for eksempel svare at du forstår at dette er vanskelig, men at du holder døren åpen og at du er tilgjengelig om vedkommende ønsker å prate senere. Fortsett å spørre og vær til stede når den som er syk etter hvert kommer dit at sykdommen oppleves mer negativ og destruktiv.

TEMA : Spiseforstyrrelser i hverdagen

Måltidssituasjoner

Måltidsituasjoner kan ofte skape diskusjoner og føre til konflikter. For den som er syk kan måltidet oppleves svært angstfremkallende og være vanskelig å gjennomføre, særlig sammen med andre. Som pårørende er det viktig å unngå å kommentere mengde eller type mat på tallerkenen og/eller selve spiseadferden under måltidet. Tilstreb en rolig atmosfære hvor samtalen kan dreie seg om ulike hverdagstema. Tema knyttet til mat bør tas opp etter at måltidet er ferdig. Er den syke i behandling, er det de avtaler som er inngått med behandler som skal være styrende under måltidet. For barn og helt unge er det ofte foreldrene som har fått ansvaret for å følge opp måltidene etter avtale med behandler.

TEMA : Spiseforstyrrelser i hverdagen

Høytider

Høytider kan oppleves utfordrende når en av dine nære har en spiseforstyrrelse. Det er ofte stort fokus på mat og hygge, man er gjerne mer sammen enn ellers og  møter kanskje familiemedlemmer man sjelden ser. God planlegging og det å gjøre avtaler med den syke om måltider og sosiale sammenkomster på forhånd kan bidra til å gjøre høytider lettere. Ikke minst kan det å gjøre fine ting sammen som ikke alltid inkluderer mat, virke stressdempende på den syke.    

TEMA : Spiseforstyrrelser i hverdagen

Ta vare på hele familien

Høytider kan oppleves utfordrende når en av dine nære har en spiseforstyrrelse. Det er ofte stort fokus på mat og hygge, man er gjerne mer sammen enn ellers og møter kanskje familiemedlemmer man sjelden ser. God planlegging og det å gjøre avtaler med den syke om måltider og sosiale sammenkomster på forhånd kan bidra til å gjøre høytider lettere. Ikke minst kan det å gjøre fine ting sammen som ikke alltid inkluderer mat, virke stressdempende på den syke.

TEMA : Pårørendes rolle

Skyld og skam

For de fleste er det både vondt og fortvilende å se noen en er glad i, endre seg og ha det vondt. Mange spørsmål dukker opp: Hvorfor kan han/hun ikke bare ta seg sammen? Hvorfor vil han/hun ikke ha hjelp? Hvorfor ble det slik? Ved siden av alle spørsmålene er det vanlig å kjenne på et stort repertoar av følelser som skyldfølelse, skam, sorg, frustrasjon, sinne og frykt. Dette er følelser som er helt naturlige, men som kan være utrolig viktige å få snakke med noen om. ROS sitt rådgivningstilbud og pårørendegrupper kan være gode arenaer for dette.

TEMA : Pårørendes rolle

HVORDAN KAN MAN BEST HJELPE

Å styrke seg selv som best mulig er en viktig del av det å være til hjelp. Søk gjerne informasjon om sykdommen og snakk med noen når følelsene blir sterke. I tillegg er det viktig at man prøver å se forbi spiseforstyrrelsen og se personen bak. Hold fast på positive aktiviteter og ha fokus på ressursene hos den som er syk. 

TEMA : Behandling

Behandling

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

TEMA : Å bli frisk

Faser i tilfriskning

Gjennom tilfriskningen vil den pårørende og den syke ofte være på litt ulike steder.  Det er for eksempel vanlig at de nærstående ser sykdommen før den syke selv. På samme måte er det ikke uvanlig at den som har vært syk klarer å slippe engstelsene rundt sykdom tidligere enn de nærstående i den siste fasen av tilfriskningen.  Fasen der man er i behandling kan være en periode hvor pårørende senker skuldrene, mens det for den syke er en ekstremt krevende situasjon. Det er viktig å være bevisst på at tilfriskning er en prosess med glidende overganger der også tilbakesteg er veldig vanlig.  

TEMA : Å bli frisk

Hva betyr det å være frisk

Det å være frisk handler om mye mer enn å være fri for symptomer eller ha en normal vekt. Når tanker om mat, kropp og vekt ikke lenger dominerer hverdagen og styrer valgene man tar, vil de fleste føle at man er frisk fra spiseforstyrrelsen. Dette innebærer at man har funnet andre mestringsstrategier og at egenverdi ikke lenger knyttes kun til kropp. Mange pårørende frykter at man aldri kan bli helt frisk fra en spiseforstyrrelse, men det kan man! 

Om «Kom nærmere»

«Kom nærmere» er utviklet av ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, støttet av Stiftelsen DAM. Målet med læringsprogrammet er å bidra med informasjon og kunnskap til alle som står nær noen med en spiseforstyrrelse. 

En stor takk rettes til deltagerne i programmet, som åpent har delt sine erfaringer med ønske om å hjelpe andre. 

Har du tilbakemeldinger på læringsprogrammet? Send dem gjerne på e-post til: admin@nettros.no

Pårørendelinje

ROs har en pårørendelinje der du som står nær noen med en spiseforstyrrelse kan søke råd og veiledning.

Telefon: 948 17 818

Du er også velkommen til å kontakte
ROS sine andre kanaler for rådgivning. 

Kom nærmere på Marius

Egenerfaring

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.